tirsdag 19. mai 2015

Oslo 17 august, 1950.
Du knuget aftenposten under armen mens du i lett trav frem og tilbake utenfor Theatercafeen lurte på hvorfor i all verden du hadde kommet ti minutter for tidlig. Kunne de tilfeldig forbipasserende se på deg hvem du skulle møte? Hvor du skulle? At du er en sånn? Hjertet ditt hamret i brystet, og du kjente at det var i ferd med å danne seg svetteringer under skjorteermene dine. Nå så du vel i alle fall misstenkelig ut. En politibil kjørte rolig forbi og i et halvt, forferdelig minutt var du overbevisst om at du var blitt lurt. Da du omsidet torde å titte opp så du et søkende ansikt, hvis person bar dagens aftenposten under armen. Vedkommende så deg, nikket nesten usynlig, snudde seg og gikk rundt et hjørne. Du talte til tre inni deg før du rolig gikk etter og håpet ved alle høyere makter at du ikke hadde misforstått.


Oss Imellom er en laiv om den første spede organisering av homofile på begynnelsen av 1950-tallet i Norge.

Arrangører: Jeanita Hatlestrand og Tor Kjetil Edland

Kontakt: jeanita.hatlestrand@gmail.com eller torkjetil@gmail.com
Dato: Lørdag 21. og søndag 22. november 2015.
Sted: Oslo, Vestgrensa speiderhus, ved Ullevål Hageby.
Setting: 1951, møte, dans og festlig lag i det nystartede Forbundet av 1948.


Dette er en laiv satt til vår nære fortid der det å elske noen fremdeles er en forbrytelse og en diagnose. Der nesten ingen du kjenner vil kjennes ved deg om du forteller hvem du er, der du vil risikere å miste jobben og eventuelle leiekontrakter ville blitt oppsagt på timen. Norge har for ikke mange år siden endelig blitt frigjort fra okkupasjonsmakten. Norge er et fritt land! Men om du tillater deg å elske hvem du vil er du likevel ikke fri. Laiven tar for seg kontrasten mellom det frie, nye landet under oppbygning, og mellom mennesker som enten ønsker å frigjøre seg, eller som er livredde for å bli oppdaget . Er personlig frihet en selvsagt rett? Hvor langt skal man strekke seg for å tilpasse seg? Hvor mange viktige tær tør man å tråkke på for å hevde seg selv?

Homobevegelsen på 1950-tallet, kjent som Forbundet av 1948, var slett ikke en enhetsfront. Laiven vil omhandle dynamikken mellom veldig ulike mennesker med en ting til felles, at de elsker “annerledes”.


“Jeg hører at det hviskes rundt hvert hjørne
at jeg ikke har sjans på deg.
At kamelen gjennom nåløyet
hadde bedre odds enn deg og meg.
Men blikket ditt hviler for lenge i mitt
til at jeg tror på at du sier nei.
Det er noe her, og jeg kan ikke la vær´

jeg vil ha deg”